Kompens historie

Er kompen norsk?
Har den andre navn ?
Finnes den i flere land?


Kjært barn har mange navn, heter det.  Det vi kjenner som kompe, kan også kalles komle, kumle, klubb, raspeball, potetball, raspekake osv., osv.  Retten består av rå raspet potet blandet med mel til en passe deig.  Dette blir så formet til en rund ball som kokes i kjøttkraft – og inni ligger alt det gode – flesk eller kjøtt.  Dette ble servert med kokt kålrabi, smør eller sirup.

Poteten ble vanlig i norsk kosthold fra ca. 1820.  Siden den gangen har potet vært en viktig del av vårt kosthold, både fordi den inneholdt viktige vitaminer, den var enkel å dyrke i vårt klima og fordi den rett og slett gjorde folk mette.  Den ble benyttet i brød og til forskjellige middagsretter.

Det er her vi treffer på kompen – den store meltjuven- som den ble kalt.  Over hele landet ble det laget en eller annen form for kompe – med eller uten ”dott”, blandet med fisk eller servert med salt kjøtt.  Det beste av alt, rester av dagens middag kan stekes og brukes til middag dagen etter.

Kompen har også utenlandske slektninger.  I Sverige kjenner vi retten som ”kroppkaka” eller ”palt” (en rett som vi kjenner fra ”Emil i Lønneberga”).  I Tyskland finner vi ”knödel” og i Italia ”gnocchi”.  I tillegg finnes det slektninger i de baltiske statene.

Til alle tider har kompen vær hyllet og utskjelt.  Vi velger å si det som en kristiansander:

”Enten så lier du det, eller så lier du det ikke.”

KOMPESANG!

Blant mat og drikke i øst og vest,
Er alltid kompa mitt hjerte nest.
De store komper med fete klomper meg huer best.

Fra syd og nord og fra øst og vest,
De fleste bruke apostelhest
Til Salen dro de for å feire en kompefest.

Jeg elsker Kompe i store fat,
Den skiller seg fra all annen mat.
Nå vil vi vise at vi kan spise i hele natt.
Jeg elsker kompe med meget flesk
Det er å kalle den rene sjesk,
Især for tiden da man ved siden kan ta en ”lesk”.

Jeg elsker kompe med nuppemjøl,
Så varmt jeg elsker ei dram og øl,
Skjønt det er ikke med disse drikke så meget søl.
Jeg elsker kompe med timian
En tust som henger uti band,
Av bare lukten av denne frukten jeg dåne kan.

Jeg elsker kompe for magens skyld,
Der aldri gives et bedre fyll
For sultne tarme de komper varme er en idyll
Og kompa gjører den tykke slank,
Den tynne blir både fet og blank,
Og utav kompa den tykke fjompa blir lett og rank.

hentet fra:kompe laget froland.